Teheran er en chadorkledd sur kvinne

med forvirrede øyne i basaren

med tom sekk, midt i smuget

lei av byen og sin egen fortsettelse

Teheran er kvinnen ved det gule lyset

som aldri vil bli grønt

Teheran er kvinnen som stanser et øyeblikk

foran bilen før hun passerer

Teheran er kvinnen i klasserommet

pekestokken er hevet mot tavlen

mellom diffuse streker som forsvinner i gråt 

og et kastrert kjønnsorgan

Teheran er kvinnen, gravid med 

Frihetsplassen, Resalatplassen og jernbanestasjonen

svimmel sirkler hun rundt seg selv

og føler kvalmen inni seg

Teheran er kvinnen, innesperret på cellen

som ser frem til besøksdagene

i stadige sultestreiker

og gråt etter ørefik, blandet med blod

Muren lener seg mot byens rygg

den gule høsten drysser ned på skuldrene

i frykt for murblokker som raser hver dag

og lyden av jordskjelv i ørene hver natt

Byen ser seg om etter et sted å dra laaaaaangt borte

som en fugl uten vinger

med et mål som forsvant fra hjertet

er Teheran en kvinne inne på terminalen

Fatemeh Ekhtesari

Translated by Nina Zandjani